Utvid ditt fiske?

Hei!

Dette håper jeg blir det første av mange innlegg jeg deler med dere her på "Lystfiske".

Kort om meg selv først:

Jeg er en kar på 29 år, som har funnet igjen gleden ved sportsfiske. Det høres kanskje litt "frelst" ut, og strengt tatt er det nok et element av sannhet ved det.

Som så mange andre så har jeg hele livet likt å fiske. Faren min sørget for at jeg fikk interessen, fra turer da jeg var rundt fire år, og minnene fra en god barndom ga grobunn for en givende og sunn interesse.

Noen få år tilbake bestod mitt fiske av en stang, en snelle, altfor tykk fiskesene og en håndfull sluk - gjerne flere for tunge til å engang kunne brukes. Fargene var jo så fine osv..

Av og til hendte det at jeg fisket fra båt, da med søkke og agn. Snodig nok hadde jeg ofte for tynn sene når jeg fisket i saltvann, med de opplagte følger det fikk når jeg først fikk på fisk av litt størrelse. Og de jeg fikk opp i båten, var sjelden store eller spennende. Alltid hyggelig uansett selvsagt, men det skjedde liksom aldri noe som ga noe ekstra glød hos meg.

Så etterhvert havnet interessen litt i bakgrunnen for andre og nye interesser. Slik var det frem til vinteren 2006, da isen la seg tykk på vann og fjorder. I lag med et par brødre så ble det til at vi tok turen på sjøisen en nydelig dag i mars. Solen skinte fra blå himmel og det var vindstille.

Fiskeutstyret var så som så, men det funket greit. Det var glede i det å få hvittinger, det var napp så fort agnet nådde bunnen. I et forsøk på noe "nytt" så satte jeg en stang med ca seks meter snøre ute og støttet den mot en "bjørkepiske" som jeg hadde satt ned i snøen.

Den stangen skulle litt senere vise seg å tenne en ny gnist i interessen min. For ikke lenge etterpå så ristet det i stangtuppen, jeg gjorde et tilslag og så begynte bremsen å hyle. Dette var faktisk en ny opplevelse; jeg var jo ikke vant til å høre "BZZZZZZZZZ" fra en fiskesnelle. Adrenalinen begynte å merkes i kroppen, jeg sveivet, løftet, sveivet, løftet, slo borti spolebuen så den nesten ble åpen, svettet av nervøsitet og turte knapt tenke på hva jeg skulle gjøre i neste trekk.

Etter noe som virket som en evighet, kunne ene broren min løfte fisken opp av hullet i isen. Makrell hadde vi fisket før fra båt, men denne var langt større enn hva vi hadde sett tidligere. 1200 gram og 46 cm - en monstermakrell etter min standard. Fisken ble fotografert fra alle bauger og kanter; dette var hva som skulle til for å vekke interessen min på ny.

Jeg hadde allerede en arbeidsavtale som innebar at jeg skulle jobbe i Dublin i ett år fra 2006, så i april dro jeg dit. Husker at jeg hadde en trist følelse da jeg så isfiskere på fjordene da jeg var på vei mot Torp..

Men jeg benyttet oppholdet i Dublin til å pleie fiskeinteressen og skaffe meg nytt utstyr. Nye muligheter ville åpenbare seg i 2007 - det var bare å vente, planlegge og lese seg til ny kunnskap.

Der ifra og ut har min sportsfiskeinteresse bare økt og økt. Nå er det min hovedinteresse og jeg lærer noe nytt på hver eneste tur, samt at jeg har funnet gleden i det å ta selv korte turer, hvor fokuset på fiskemetode er lagt på forhånd.

Derfor vil jeg gjerne forsøke å inspirere også andre til å finne, eventuelt finne igjen, denne gleden.

I denne bloggen kommer jeg til å legge vekt på å dele informasjon og erfaringer, med et særlig fokus på rimelige og effektive tips hva fiskeutstyr angår. Håpet er å inspirere noen som kanskje har mistet litt "piffen" hva fiske angår, og vise at ved å utvide horisonten litt så kan man tilegne seg ny kunnskap, få mange nye fiskeopplevelser og dermed også finne igjen gleden ved fiske.

Håper du vil fortsette å titte innom her av og til!

-Jon-